Nerskogen Hytteeierforening
Orientering om foreningens virksomhet 1984 - 2009
Innledning
Den første hytta i området nær Svartdalstjønna på Nerskogen ble bygget av fotograf Kolbjørn Berg fra Løkken i 1952. Han disponerte en jeep som han brukte for å kjøre fram byggematerialer. Han kjørte da på den gamle seterveien, som nå kalles Svartdalsveien, fram til Berg-avkjørslen.
Foreningens virksomhet 1984
Nerskogen hytteeierforening ble stiftet i møte 19. april 1984, av et 40-talls stiftende medlemmer.
Styremedlemmer fra starten var:
Sverre Domaas, leder, Ivar Moen, Tor Ytrehus, Narve Korsnes.
Av disse er Ivar Moen og Tor Ytrehus fortsatt aktive som hytteeiere og -brukere.
Før foreningen ble stiftet hadde det vært noen felles aktiviteter for hytteeierne som sokner til Svartdalstjønna, først og fremst påskeskirenn for barn.
Det finnes dokumentasjon på at påskeskirenn ble arrangert så tidlig som i 1977, som barneskirenn med bare 7 deltakere.
Bakgrunnen for opprettelsen av foreningen i 1984 var den såkalte Bønnefjellsaken.
Daværende eier av Svengård-gården, Steinar Remetun, startet i 1983 en landsomfattende innsamling av penger til støtte for reisingen av et bønnesenter på Nerskogen, kalt et bønnefjell. Dette var bygget på et konsept for et bønnefjell i Korea. På et ”Bønnefjell” skulle det holdes kontinuerlige bønner, og de troende skulle avløse hverandre i bønnen. Remetun organiserte en egen stiftelse for å gjennomføre denne planen, og denne stiftelsen fikk kjøpe Svengård-gården. Det opprinnelige bolighuset ble revet og det nye kombinerte bolig - og leilighetshuset ble bygget langs veien for å gi plass for kapellet.
Planene for ”Bønnefjellet” hadde store dimensjoner. Det skulle bli plass for mange hundre besøkende. Det skulle settes opp et eget kapell, foruten bygninger for deltakernes underhold.
I den første utgaven av planen var alle bygningene tenkt plassert ved Minilla-elva, på en haug noe oppover elva fra stolheisens feste på østsiden av elveløpet.
I senere versjoner av planen skulle det bli plassering ved den gamle ferista ovenfor Svengård, og til slutt plassering i selve tunet på Svengård.
Planene vakte stor oppsikt, og ble omtalt i media, særlig i avisa Sør-Trøndelag, men også i Adresseavisen.
Blant de fastboende på Nerskogen kom det tidlig fram innvendinger mot planen om bønnefjellet. Det var særlig de store dimensjonene på den planlagte virksomheten som vakte reaksjoner. Også hytteeiere engasjerte seg i saken, og det kom avisinnlegg fra flere av disse.
Blant hytteiere rundt Svartdalstjønna ble spørsmålet tatt opp om å samarbeide mot de store byggeplanene. En av disse, Ivar Moen, sendte 29. jan 1984 brev til Sverre Domaas, Narve Korsnes og Tor Ytrehus, med orientering om arbeidet i det han omtalte som ”det spontane utvalget for å bevare miljøet ved Svartdalstjønna”. Utvalget ble i senere brev (mars 1984) omtalt som ”Interimsstyret for Hytteeierforeningen”.
Interimsstyret samlet dokumentasjon, utarbeidet og spredte informasjonsmateriale om planene for ”Bønnefjellet” til de andre hytteeierne i området.
I påsken 1984 ble så Hytteeierforeningen formelt stiftet.
I den samme påsken var det bønnesamling i regi av Stiftelsen Svengård, med bønnemøter på haugen ved elva, der kapellet var planlagt plassert. Folk i de mest nærliggende hyttene hørte bønneropene fra forsamlingen.
Fra den nystiftede foreningen ble det sendt brev til Rennebu kommune, med protest mot Stiftelsen Svengårds planer om bygging av bønnekapell og hytter ved Minilla på Nerskogen.
I september 1984 fikk Svengård og ”Bønnefjellet” besøk av den kjente pastoren Hans Bratterud. Han var hovedtaler under bønnedager på Svengård, der det deltok flere hundre personer.
Planene om ”Bønnesenter” på Svengård ble i løpet av 1984 behandlet av kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Fra fastboende og fra hytteiere kom det en rekke brev med innvendinger mot planene.
Kjell Aune, eier av hytteeiendommen Tinabu ved ferista ovenfor Svengård, og veterinær av yrke, sendte 12. aug 1984 brev til kommunen med en grundig gjennomgang av argumenter mot planlagt bygging av 6 hytter, bønnekapell og parkeringsplass inntil hans eiendom.
Aune pekte på at utbyggingen ville kunne forurense drikkevannet for hytteiere og en del av befolkningen på Nerskogen. Han gjorde oppmerksom på at det forelå helserådsvedtak i forbindelse med faren for forurensning av drikkevannskilden for de berørte hytteeiere og fastboende, og konstaterte at på kartet som var lagt fram fra Stiftelsen Svengård, var verken vannkilde eller bekk inntegnet.
Aune avsluttet sitt brev slik:
”Den planlagte utbyggingen representerer et hygienisk risikomoment for vannbårne epidemier. En bekk er meget sårbar som vannkilde, og den sterke trafikkøkningen som forventes, vil sannsynlig gi fækal forurensning med tilsig av bl a koliforme bakterier.”
Planene for ”Bønnesenteret” ble til slutt ikke godkjent av myndighetene, og initiativtakerne avsluttet arbeid med prosjektet.
I arbeidet med Bønnefjell-saken hadde hytteeierforeningen nær og god kontakt med lokalmiljøet på Nerskogen. Hytteeiere og et flertall av de fastboende på spilte på same laget i denne saken. De lokale representantene i kommunestyret i Rennebu var med på flere årsmøter i Hytteeierforeningen, som i denne perioden ble holdt i et siderom i kapellet på Nerskogen. På det siste av møtene ble det fra en av kommunestyrerepresentantene rettet en hjertelig takk til Hytteeierforeningen for støtten til bygdefolket på Nerskogen i denne viktige kampen for å bevare deres lokalmiljø.
Foreningens virksomhet etter 1984
Hytteeierforeningens første store oppgave krevde ikke lenger foreningens oppmerksomhet etter 1984. Foreningen har siden bestått og vært aktiv i snart 25 år. Nedenfor følger en kortfattet oversikt over oppgaver som foreningen har tatt seg av i disse årene.
Sosiale tiltak
Hytteeierforeningen har forestått årlige påskearrangementer ved Svartdalstjønna, der det tradisjonelle påskeskirennet etter hvert ble utvidet med påskelunsj og møte i hytteeierforeningen.
Naturvern
Hytteeierforeningen har støttet arbeidet med etableringen av naturreservat på vestsida av Minilla og landskapsvernområde på motsatt side.
Vedlikehold, sikring og tilsyn med stolheis (taubane for persontrafikk) over Minilla Hytteeierforeningen har i stor grad bidratt til avklaring av juridiske forhold vedr heisen. Det ble opprettet avtale med Trondheim Turistforening om drift, ansvar og forsikringsordning for stolheisen. Foreningen har gjennomført årlige dugnader for rehabilitering og vedlikehold. Foreningen har en egen gruppe for oppfølging av stolheisen. Det rapporteres hver år om tilstanden til Trondheim Turistforening
Sikring av vannstanden i Svartdalstjønna
I alle år har foreningen forsterket og fornying av dammen ved utløpet av tjønna. Dette for å beholde et stabilt vannspeil og sørge for en levedyktig biotop for ender og vadefugl. Arbeidet er utført for foreningens regning.
Turstien til Jøldalshytta
Foreningen har stått for initiativ til og opprinnelig arbeid med oppmerking av turstien til Jøldalshytta, fram til av Trondheim Turistforening tok over løypemerkingen for en del år siden.
Uttalelser om forslag til reguleringsplan 2003 - 06
I 2003 startet grunneierne i området arbeid med et privat reguleringsplanforslag for Sørøyåsen. Planene omfattet regulering og bygging av ca. 200 hytter. Planene grep sterkt inn i området der foreningens medlemmer har sine hytter, og i tillegg ville det representere et sterkt press på Landskapsvernområdet og Naturresservatet i Minnilla-dalen.
I prosessen som førte fram til godkjent reguleringsplan i 2005, var det aktivt engasjement både hos styret og medlemmene i Hytteeierforeningen. Det ble utarbeidet flere orienteringsbrev til medlemmene, og foreningen sendte inn detaljerte uttalelser til planforslagene. Samtidig sendte svært mange av hytteeiere inn egne uttalelser. Hytteeierforeningen ble bedt om å være høringsinstans fra kommunen. På mange viktige punkter tok grunneierne og planmyndighetene hensyn til uttalelsene fra hytteeierne og foreningen.
Kort tid etter at den nye reguleringsplanen var godkjent i april 2005, ble det fra en gruppe grunneiere fremmet forslag om endringer av reguleringsplanen mht veisystemet i området.
Forslaget ble godkjent av kommunestyret i møte 21. juli 2005.
Vedtaket ble klaget inn for Fylkesmannen, bl a av styret i Nerskogen Hytteeierforening. Styret mente at noen av de foreslåtte veianleggene ville medføre skadelige og unødvendige store naturinngrep når det likevel eksisterte veitilbud for alle nye hytter. Foreningen og bl a Fylkesmannens Miljøavdeling mente at inngrepene kunne unngås ved at Svartdalsvegens nederste del ble omlagt i en ny trasé.
Fylkesmannen opphevet 17.febr.2006 kommunestyrets godkjenning med begrunnelse av manglende utredning av saken. Med utgangspunkt i ny utreding av saken, godkjente kommunestyret i møte 30. mars 2006, på nytt grunneiernes forslag for nye vegløsninger.
På hytteeierforeningens årsmøte i april 2006 ble det etter en intens debatt, med stort flertall vedtatt å klage deler av de godkjente vegløsningene inn for Fylkesmannen.
Fylkesmannen var imidlertid tilfreds med kommunens nye behandling av saken, og avviste 21. juni 2006 alle innkomne klager. Grunneiernes forslag til veisystem var dermed godkjent, og byggingen av de nye veiene ble umiddelbart påbegynt av Sørøyåsveien BA.
Hytteforeningen oppnådde dermed ikke gjennomslag for sine synspunkter på bestemte deler av veisystemet.
Spørsmålet om rettsforholdene vedrørende Svartdalsveien og Sørøyåsveien er for tiden til behandling i Jordskifteretten, etter initiativ fra styret i ”Veglaget for Svartdalsvegen.” De fleste hytteeierne i vårt område er parter i denne saken.
Hytteeierforeningen er ikke part i denne rettsprosessen. Det er berammet hovedforhandling i saken 1. - 3. april 2009.
Samarbeid mellom hytteeiere og fastboende
Ved arbeid med reguleringsplaner for hytteområder kan det vise seg at grunneiere og hytteeiere har ulikt syn på forslagene, og det samme kan skje internt i disse to gruppene. Partene ivaretar sine respektive interesser og prioriteringer, gjennom forslag og uttalelser.
Når planprosessen er gjennomført og myndighetene har gjort endelige vedtak, er ny reguleringsplan gjeldende, og alle parter må forholde seg til denne. Vårt arbeid med reguleringssaken i 2003 – 06 er derfor avsluttet.
I forbindelse med Bønnefjell-saken tidlig på 80-tallet var det stor grad av enighet mellom grunneiere og hytteeier. I reguleringsplan-saken 2003 - 2006 viste det seg å være en del prinsipiell uenighet knyttet til utbygging og vern. Lokale næringsinteresser og vern /-miljøverninteresser har ofte ulike utgangspunkt.
Hytteeierforeningens holdning er at hytteeiere, grunneiere og andre fastboende bør kunne samarbeide om saker som er til nytte for alle parter. Hytteeierforeningen har siden 1984 holdt seg til dette, og bidratt til samarbeid. Hytteforeningen og medlemmene representerer ressurser som lokalsamfunnet bør kunne ha nytte av.
Årsmøter og styre
Hytteeierforeningen har holdt årsmøter hvert år med framlegging av årsberetning, regnskap, drøfting av handlingsplaner og med valg av styre. Årsmøtene er i de fleste år holdt utendørs i sammenheng med påskearrangementet ved Svartdalstjønna.
Styret holder 1 til 2 møter i halvåret, og har i alle år bestått av 4 personer. Ivar Moen har vært medlem i styret i 25 år, og styreleder mesteparten av tiden.
Medlemmer
Ved starten i 1984 fikk foreningen nesten 40 medlemmer. Ved årsskiftet 2008 – 09 hadde Nerskogen hytteeierforening 49 navn på medlemslista. På det meste har foreningen hatt 66 medlemmer.
Med mange nye hytteeiere i området er det grunn til å håpe på økt antall medlemmer.
Trondheim, februar 2009
Hans Gunnar Auganes
Sekretær i styret 2008 - 09
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Framstillingen er skrevet på grunnlag av orientering, skriftlig og innsamlet dokumentasjon fra Ivar Moen i august 2008